Hva er potensproblemer?

Potensproblemer forekommer når mannen har vansker med å oppnå eller opprettholde en ereksjon. Det kalles også ereksjonsproblemer, impotens eller erektil dysfunksjon.

De fleste menn opplever en eller annen gang potensproblemer og dette er normalt. Ifølge en undersøkelse som RFSU har gjort, kan impotensproblemer føre til lav selvfølelse, depresjon og usikkerhet i parforholdet.1 Hos menn i alderen 35–50 år har omtrent 11 prosent potensproblemer. I gruppen over 51 år gjelder det så mange som hver fjerde mann. Det betyr at ca. 290 000 norske menn har problemer med potensen.2,3

Det er viktig å forstå forskjellen mellom ulike typer potensproblemer. Ofte dreier det seg om erektil dysfunksjon. Dette er en type potensproblem som i hovedsak skyldes åreforkalkning i de små blodkarene i penis. En annen årsak til potensproblemer kan være lave nivåer av testosteron i blodet noe som kan svekke både sexlysten og ereksjonsevnen.

Hva hender når man får ereksjon?

Å få ereksjon er en komplisert prosess der mange mekanismer i kroppen fungerer sammen. Når mannen blir seksuelt opphisset sender hjernen ut nervesignaler til penis der svamplegemene fylles med blod og penis reiser seg.

Det mannlige kjønnshormonet testosteron spiller en viktig rolle. Det gjør at mannen kan kjenne seksuell lyst. Rundt blodkarene i penis finnes muskelvev som normalt er sammentrukket. I situasjoner der sexlysten vekkes sender hjernen nervesignaler til svamplegemene og blodkarene i penis. Når dette skjer utskilles stoffet PGE1 (prostaglandin) som i sin tur øker utskillingen av enzymet cGMP. Dette enzymet får musklene rundt svamplegemene og blodkarene til å slappe av. Blodstrømmen i karene øker da kraftig, blodet strømmer inn i svamplegemene og penis blir stiv. Ved en full ereksjon øker blodstrømmen i penis 50–60 ganger sammenlignet med tilstanden der den er slapp.

Når mannen blir seksuelt opphisset, sendes nervesignaler til penis, noe som fører til aktivering av to stoffer (PGE1/cGMP). Når dette skjer fylles svamplegemene med blod og penis blir stiv.

Hvorfor blir det vanskelig å få ereksjon?

Potensproblemer kan ha flere årsaker:

  • Lave testosteronnivåer som kan føre til redusert sexlyst.
  • Redusert blodstrøm til penis på grunn av åreforkalkning.
  • Nevrologiske skader eller sykdommer.
  • Endokrine sykdommer.
  • Psykologiske årsaker.
  • Operasjon i underlivet eller strålebehandling.
  • Bivirkninger av visse legemidler.

Lave testosteronnivåer som kan føre til redusert sexlyst

Hvis testosteronnivåene er for lave kan mannen oppleve redusert sexlyst. Dette kan være én av flere årsaker til at hjernen ikke sender nervesignaler sterke nok til å gi ereksjon.

Redusert blodstrøm til penis på grunn av åreforkalkning

Redusert blodstrøm til penis på grunn av åreforkalkning kan føre til at mannen får vansker med å oppnå ereksjon. I disse tilfellene fungerer nervesignalene fra hjernen, men siden de små blodkarene i penis er forkalket reduseres ereksjonsevnen siden svamplegemene ikke kan fylles med tilstrekkelige mengder blod.

Nevrologiske skader eller sykdommer

Nevrologiske skader eller sykdommer, for eksempel ryggmargsskade eller MS kan redusere evnen til å få ereksjon. Dette da nervesignalene mellom hjernen og penis er brutt eller bare fungerer delvis. Man kan likevel bli seksuelt stimulert ved berøring og få en refleksbetinget ereksjon.4

Endokrine sykdommer

Endokrine sykdommer som diabetes kan også føre til potensproblemer. Høyt blodsukker kan redusere den seksuelle lysten og dårlig kontrollert blodsukker over flere år kan skade nerver og blodkar. Det kan i sin tur redusere blodstrømmen til svamplegemene og evnen til å oppnå ereksjon. Erektil dysfunksjon er dobbelt så vanlig og inntreffer mye tidligere hos menn med diabetes. Over 70 prosent av alle menn med diabetes type 2 rammes av erektil dysfunksjon men potensproblemer kan forebygges ved hjelp av god blodsukkerkontroll.5

Psykologiske årsaker

Psykologiske årsaker som stress, uro, prestasjonsangst eller depresjon kan påvirke evnen til å oppnå ereksjon. En teori går ut på at aktiviteten i de delene av hjernen som styrer sexlysten reduseres eller avtar ved stress, angst og depresjon. Prestasjonsangst kan for eksempel skyldes nervøsitet før seksuell aktivitet med en ny partner. Seksuell prestasjonsangst er svært vanlig.
Depresjon er et mer dyptgående problem som ofte fører til redusert sexlyst (libido) eller erektil dysfunksjon kombinert med redusert selvfølelse, tretthet og problemer med å spise og sove.6

Risikoen for potensproblemer er 16 ganger høyere hvis man lider av depresjon.7 Hvis årsakene til problemene er psykologiske er de ofte midlertidige og krever derfor ingen behandling. Hvis problemene ikke går over bør du snakke med partneren din og ta kontakt med fastlegen som ved behov kan henvise til en sexolog. Psykologiske årsaker er vanligere hos yngre menn.8

Operasjon i underlivet eller strålebehandling

Etter en operasjon, for eksempel for prostatakreft, er det vanlig å ha problemer med seksuallivet og ereksjonsevnen, i hvert fall den første tiden etter operasjonen. Nervene som styrer ereksjonen ligger tett inntil prostatakjertelen og kan bli mer eller mindre skadet ved en prostatakreftoperasjon. Tilhelingen skjer langsomt, av og til over flere år og ereksjonsevnen forbedres gradvis. Dessverre er skadene ofte så store at de ikke kan helbredes og da er ereksjonsevnen permanent borte. Jo eldre mannen er desto dårligere er utsiktene til at ereksjonen kommer tilbake.

Ved strålebehandling reduseres evnen til å få ereksjon gradvis. Hvis man i tillegg får hormonbehandling sammen med strålebehandlingen, forsvinner ofte sexlysten også, siden behandlingen blokkerer testosteronproduksjonen. Dette retter seg imidlertid etter 6–12 måneder, da sexlysten vender tilbake.9

Bivirkninger av visse legemidler

Visse legemidler, særlig mot hjerte- og karsykdommer eller depresjon, kan forårsake ereksjonsproblemer. Dette er noe de fleste oppdager selv når de starter behandling med nye legemidler. Hvis du opplever dette bør du diskutere problemet med legen som har foreskrevet legemidlene.10

Behandling av ereksjonsproblemer

Livsstilsendringer som regelmessig trening, vektreduksjon og røykeslutt kan i visse tilfeller bedre ereksjonsevnen. Vel 70 prosent kan ha nytte av legemiddelbehandling som kan gjøre det lettere å få ereksjon når man er seksuelt opphisset. Seksualrådgivning og parterapi hos en sexolog kan være en del av behandlingen.

Første trinn i behandlingen er å utrede og behandle de bakenforliggende årsakene til potensproblemene. Utover livsstilsendringer og psykologisk støtte finnes det ulike legemiddelalternativer, for eksempel:

PDE5-hemmere – tablettbehandling i forbindelse med seksuell aktivitet. Disse preparatene hindrer nedbrytningen av cGMP i svamplegemene noe som fører til at blodårene i penis utvides og mer blod kan strømme inn og fylle svamplegemene. Behandlingen krever seksuell stimulering for å fungere.

PGE1-analoger – lokal behandling i form av krem, uretralstift eller injeksjon. Disse preparatene inneholder et prostaglandin (PGE1) som finnes naturlig i kroppen. De virker ved å utvide blodkarene i penis slik at blodstrømmen til svamplegemene øker. PGE1-analoger kan være et alternativ for menn som har nerveskader etter å ha fått fjernet prostatakjertelen som en følge av prostatakreft. Behandlingen er lokal og dermed ikke avhenger av fungerende nervesignaler for seksuell stimulering.

Hormonbehandling med testosteron – kan foreskrives når potensproblemene skyldes manglende sexlyst på grunn av lave testosteronverdier. Gis som gel eller intramuskulær depotinjeksjon.

Ereksjonsproblemer som tidlig varselsignal for hjerte- og karsykdommer

Tre av fire menn som lider av potensproblemer har en hjerte- og karsykdom.9 Videre har vitenskapelige studier vist at menn som lider av potensproblemer har 48 prosent høyere risiko for å bli rammet av hjerte- og karsykdom.11 Symptomene på potensproblemer kan oppstå i gjennomsnitt tre år før mannen får symptomer på koronarsykdom.12 Grunnen til at potensproblemene viser seg tidligere er at blodkarene i penis har mindre omkrets enn resten av kroppen. Disse blodkarene er derfor de første som tydelig påvirkes av åreforkalkning, noe som fører til problemer med blodstrømmen til penis og dermed potensproblemer. Regelmessig trening, vektreduksjon og røykeslutt kan i visse tilfeller forebygge hjerte- og karproblemer og dermed bedre ereksjonsevnen. Derfor er det viktig at menn tar vare på helsen sin, mosjonerer regelmessig og spiser sunt.

1. RFSU. 2019. RFSU bryter tabut kring potens – startar erektionsakut för att hjälpa män. [Pressemelding]. 10 jun. https://www.rfsu.se/om-rfsu/press/pressmeddelanden/2019/rfsu-bryter-tabut-kring-potens--startar-erektionsakut-for-att-hjalpa-man/ (åpnet 8.10.2019). 2. Viagrarapporten 2011 3. Statistisk Sentralbyrå. 2019. 4. Netdoktor. 2008. Ryggmärgsskada och sex. 2. oktober. https://www.netdoktor.se/sex-relationer/sex-lust/artiklar/ryggmargsskada-och-sex/ (åpnet 8.10.2019). 5. Diabetesförbundet. Sex och diabetes. https://www.diabetes.se/diabetes/leva/sex-och-graviditet/sex-och-diabetes/ (åpnet 8.10.2019). 6. Treated Nätapotek. 5 psykologiska orsaker till ED. https://se.treated.com/erektil-dysfunktion-impotens/5-psykologiska-orsaker-till-ed (åpnet 8.10.2019). 7. RFSU. 2019. Erektionsproblem: de allra flesta blir hjälpta. https://www.rfsu.com/sv/inspiration/erektionsproblem-de-allra-flesta-blir-hjalpta/ (åpnet 31.10.2019). 8. Apotek Hjärtat. Hjälp, jag får inte upp den! Så slipper du erektionsproblem.https://www.apotekhjartat.se/tips-och-rad/intimt/hjalp-jag-far-inte-upp-den-sa-slipper-du-erektionsproblem/ (åpnet 8.10.2019). 9. 1177 Vårdguiden. 2013. Sexuella problem efter behandling för prostatacancer – patientinformation. https://www.cancercentrum.se/globalassets/cancerdiagnoser/prostatacancer/stockholm---gotland/stod-vid-information/folder-sexuella-problem-prostata-gotland.pdf (åpnet 8.10.2019). 10. Internetmedicin. 2019. Erektil dysfunktion. https://www.internetmedicin.se/page.aspx?id=215 (åpnet 8.10.2019). 11. Dong et. al. Erectile Dysfunction and Risk of Cardiovascular Disease – Meta-Analysis of Prospective Cohort Studies. Journal of the American College of Cardiology. Vol. 58, No. 13, 2011. 12. Montorsi F et. al. Erectile dysfunction prevalence, time of onset and association with risk factors in 300 consecutive patients with acute chest pain and angiographically documented coronary artery disease. Eur Urol 2003;44:360-4; discussion 364-5.